Globaliseringskonferansen

Innstrammingspolitikken tvinger sør-europeere til å reise fra hjemlandet sitt. Unge folk ser etter andre steder der de kan leve verdige liv. Men får de det i Norge?

Nyankomne er lettere å lure inn i en arbeidshverdag ukjent for de fleste nordmenn. Eksempler viser at utenlandske arbeidere ender opp med dårligere vilkår og sosial sikkerhet. Uten organisering blir de utnyttet av arbeidsgivere i kaotiske forhold av underleverandører og vikarbyråer. Slik blir også norske arbeideres rettigheter og arbeidsforhold undergravd.

Samtidig vil politikere svekke arbeidsmiljøloven og gjøre det lettere med innleie av arbeidskraft. Dette vil forsterke den negative utviklingen, både for arbeidsflyktninger og norske arbeidstakere.

Krisa i Europa, eller snarere innstrammingspolitikken, er godt nytt for mange arbeidsgivere med desperate arbeidsledige som vil jobbe for luselønn, og hvor arbeidsrettigheter kommer i andre rekke. Ideene bak denne politikken er den samme i Europa som i Norge, uten at det kommer til å gi økonomisk vekst eller flere arbeidsplasser noen av stedene.

Hva skal vi kreve i Nord-Europa for å ta del i kampen i de kriserammede landene?

Hvordan skal vi forsvare den norske modellen, sammen med de nyankomne arbeiderne fra Sør-Europa?

Hvordan arbeider de sosiale bevegelsene i Sør-Europa for et anstendig arbeidsliv og en verdig framtid?
Arrangør: LO i Oslo, Attac, Nei til EU

More than 11 years after the war in Iraq and the US invasion, Iraqis are still struggling to pay the war price and overcome sectarian challenges caused by wrong choices of the occupation authorities. Both authoritarian policies by the Iraqi institutions and the action of militias try to cancel space for independent civil society to build peace and struggle for change with civil means.

In spite of the critical situation, Iraqi social movements and civil society organizations organized themselves in the Iraqi Social Forum (ISF) since 2013 to propose alternatives: building a sustainable and just peace, and rebuilding their country.

More than 3000 activists, mostly young Iraqis, and a small International solidarity delegation took part in 3 days of activities during the first ISF in Baghdad, in September 2013.

The ISF now promotes civil society campaigns for human rights and social justice, with international support of the Iraqi Civil Society Solidarity Initiative. In this meeting in Oslo the Iraqi delegation will discuss the current situation in Iraq, present the ISF dynamics and its main campaigns: Save the Tigris, Freedom of Expression, Workers rights, Stop private military companies, Sherazade for women rights.Arrangør: Stiftelsen Karibu, Norges Sosiale Forum, Irakiske Sosiale forum

Norsk Folkehjelp har en rekke samarbeidsorganisasjoner i midtøsten, blant annet i Irak, Egypt og Palestina. På møtet vil situasjonen ulike steder i midtøsten bli tatt opp. For eksempel i Egypt: Etter Mubaraks fall har ikke landet blitt et mer åpent og fritt. Ytringsfriheten og organisasjonsfirheten blitt slått hardt ned på.Organisasjonsfrihet er noe av det viktigste for positiv utvikling i et land, derfor er det kritisk når denne friheten blir frarøvet befolkninngen.

Arrangør: Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Fagforbundet Ungdom, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Ungdom

Norge selger krigsmateriell til autoritære regimer. Samtidig som Norge feirer 200 år med grunnlov og folkestyre, fratar vi andre mennesker muligheten til å skape sitt eget demokrati. Når Norge selger krigsmateriell til diktaturer, hindrer vi politisk, sosial og økonomisk utvikling i disse landene. Dette skjer uten at våre folkevalgte tar ansvar og sier stans!

Norske myndigheter hevder at Norge har et strengt regelverk for salg av våpen. Norge og de norske politikerne er enige i at våpenhandel har mange problemer. Derfor er det regler for hvor bedrifter får lov til å selge våpen. Norge får ikke lov å selge våpen til områder i krig, hvor krig truer, til stater som ikke er demokratiske nok eller til stater som grunnleggende menneskerettigheter.

Changemaker og Fredslaget mener det er liten grunn til å skryte av et regelverk som ikke følges. Derfor ønsker vi å fremme debatten og sette norsk våpeneksport på dagsorden. Kortfilmen 200 av Dag Bergset Ulvedal viser paradokset i den dobbelte 200-årsfeiringen for norsk grunnlov og norsk våpenindustri. Etter filmen innleder og samtaler generalsekretær i Amnesty International Norge; John Peder Egenæs, Changemakers leder; Hanne Sofie Lindahl og Fredslagets leder; Alexander Harang om hvordan vi som sivilt samfunn kan få norske politikere til å følge egne retningslinjer. Og om hvordan vi kan bryte stillheten rundt eksport til autoritære regimer og skape debatt på stortinget.
Arrangør: Fredslaget, Changemaker

Mediene er ment å være den 4. statsmakt, en garanist for at demokratiet kan fungere.
Media skal gi folk en følelse og forståelse av verden rundt, basert på vår beste og sanneste viten om verden rundt oss.
Media skal være samfunnets nervesystem og varsle om farer og problemer.
Media skal være et kontrollorgan mot uheldige utviklinger, korrupsjon og overgrep.
Media skal bidra til en opplyst debatt om valgene vi som samfunn tar.

Men i minskende grad føler folk at mediene fyller disse oppgavene. I stedet opererer de innenfor snevre politiske, økonomiske og ideologiske rammer som ikke tillater noen dyptgående kritikk av markedsliberalisme, terrorkrig eller klasseulikhet. Viktig og allmennyttig informasjon om usikre arbeidsforhold, pensjoner, likelønn, yrkesskader, mobbing fra sjefer, diskriminering og rasisme eller hva lokalbefolkninger og krigsofre føler om Vestens redningsaksjoner, blir ignorert.
Hvorfor skjer dette?

Tiden vi lever i er svært omskiftelig. Folk trenger analyser og forklaringer, ærlige rapporter og fortellinger fra den nakne virkeligheten, forslag til løsninger og mulige veier videre.
Hvordan kan radikale og sosiale medier bidra til å fylle tomrommet som tabloider og dominerende medier etterlater. Hvordan kan alternative mediekanaler supplere og informere den folks engasjement for en mer rettferdig verden?

Arrangør: Radikal Portal, Researchkollektivet Info

Hellas har vært rammet av den økonomiske krisa i snart 5 år og ført til en omfattende sosial degradering, særskilt for ungdom med en arbeidsledighet på nærmere 60%. Luftige meldinger om at statsøkonomien nå er på bedringens vei, forutsetter at folk skal godta innstramningspakkene både i Hellas og resten av Europa

Samtidig har folk i Hellas gått i spissen for kampen mot krisa og også utviklet nye organisasjonsformer som peker mot en samfunnsorganisering hvor markedstvang og profitt ikke lenger skal dominere. De utfordrer også til solidaritet utover landegrensene og felles kamp.

Christos Giovanopoulus fra sjølorganiseringsbevegelsen Solidarity4All kommer og innleder.
Aleksis Tsipras, leder av Syriza har på grunn av den politiske situasjonen i Hellas avlyst alle utelandsreiser og kommer ikke til globaliseringskonferansen i år. I stedet kommer hans partikollega Maria Triantafyllou. 

Arrangør: Rødt, LO i Oslo

Rasisme kommer i mange former. Den kan være statlig og komme til uttrykk gjennom lover, og den kan være organisert og komme til uttrykk gjennom grupper og organisasjoner som sprer hat og vold. I tillegg ser vi den rasismen folk møter hver eneste dag, gjennom fordommer og holdninger som har eksistert lenge. Hvordan møter vi rasismen i Norge i dag? Hva må vi gjøre for å bekjempe rasismen?Arrangør: Rød Ungdom, Antirasistisk senter, Ungdom mot rasisme

Statoil betaler mer i skatt og avgifter til Angola enn hele det norske bistandsbudsjettet. I Tanzania er selskapet i ferd med å gjøre sin største investering utenfor Norge noensinne. Norske leverandørselskap i oljeindustrien kjemper mot andre norske selskap om milliardkontrakter i flere afrikanske land.

Vi viser Fellesrådet for Afrikas film "The Norwegian Dilemma" - om norske oljeinteresser i Angola. Tore Linné Eriksen og Maren Sæbø snakker om Norge som oljenasjon i Afrika og setter det
hele i et større bilde.Arrangør: Forlaget Manifest, Fellesrådet for Afrika